I mitt norska jobb skriver jag ibland lite artiklar till NLM ungs nätmagasin iTro. Här under sommaren har jag tänkt dela med mig av en del av mina texter från denna tidning, och först ut är några svar som jag har gett i deras frågelåda. Jag börjar med frågan på norska och lägger därefter ut mitt svar på svenska.
Fråga: Kom over ein video på youtube som handla om hodetildekking for kristne. Han nevnte 1. Kor. 11 der det står blant anna ”Men ei kvinne som bed eller talar profetisk utan å dekkja til hovudet, vanærar hovudet sitt, for det er det same som å vera snauklipt.” (vers 5). Kan eg ikkje be utan å dekke til hovudet? Eller er det snakk om å be høgt? Dette både forvirrar og bekymrar meg.
I vers 14: ”Lærer ikkje sjølve naturen dykk at det er ei vanære for mannen å ha langt hår.” Kan ikkje menn ha langt hår? Er å vanære å synde?
I vers 16: ”Men vil nokon skapa strid om dette, så skal de vita at den skikken har ikkje vi, og heller ikkje Guds forsamlingar.” Er eg ikkje ein del av Guds forsamling dersom eg ikkje dekker til hovudet når eg ber?
Eg ønskjer verkeleg å følgje Guds Ord, men eg er redd det blir vanskleg viss eg må dekke til hovudet kvar gong eg skal be. I mitt tilfelle er eg redd det hadde verka mot si hensikt og at eg ville bedd mindre. Målet mitt har vore å ”be uavlateleg” (1. Tess. 5,17), men no er eg meir bekymra… Lurer eigentleg på kva som er meint med heile 1. Kor. 11,2-16. (mer…)